Det er med et visst vemod jeg melder at jeg nå trekker meg tilbake fra redaktørstillingen i foto.no. Ikke fordi jeg mislikte utfordringene, men fordi jeg ser at dette tar for mye av min tid, og at jeg ikke har anledning til å fortsette med idealisme og lånt tid fra min familie.
Nan Goldin trenger ingen dramatisering for å vekke interesse. VG illustrerer presentasjonen av henne med bl.a. et fotografi av den japanske fotografen Nobuyoshi Araki for å understreke hvor 'kontroversiell' Nan Goldin er. Er dette god journalistikk?
Hvor fantastisk hadde det ikke vært hvis den nye norske fotohistorien holdt mål som en introduksjon og lærebok for ungdomsskolen, høyskoler og universiteter? Hvis den hadde vært seriøs, etterrettelig og godt skrevet, slik minstemålet burde være for faglitteratur, skrevet av akademikere, ansatt ved ett av våre statlige universiteter.
Lovforslaget om offentlige myndigheters ansvar for kulturvirksomhet, som kulturminister Trond Giske har lagt fram, har fått flere enn meg til å heve øyebrynene i undring.
Om hvorfor fotografene bør reorganisere seg! Som en hilsen til NFFs landsmøte i Bodø, og andre som kan ha tenkt det samme, men ikke har gjort noe med det. Noen vil kanskje tenke at vi har for mange foreninger, forbund og klubber for fotografi allerede.
Jeg tror det er riktig, derfor bør de som er interessert i fotografi organisere seg slik at felles interesser kan får felles styrke både politisk og praktisk.
Hvorfor har vi et nasjonalt fotomuseum, og hva venter vi av det? Hvilke oppgaver skal et slikt museum ha ansvar for? Hvor blir det av den seriøse, fotohistoriske forskningen?