Redaktørens hjørne 10 - Svart-hvitt mennesket

Da Jostein Gaarder uttalte seg kritisk til Israels håndtering av konflikten med Palestinerne, ble han umiddelbart stigmatisert som en antisemittisk fiende av Israel. Var reaksjonen så sterk fordi han skiller mellom humanisme og politikk – dvs at han mener at etnisk/religiøs tilhørighet ikke automatisk fritar mennesker fra å respektere andre og følge internasjonale regler for hvordan konflikter kan løses uten vold?

Likeledes var det skremmende å følge med i avisenes håndtering av Nasjonalmuseets direktør, Sune Nordgren, hvor vi ble vitne til en usaklig personhets fra meget konservative individer som ikke likte det han var ansatt for å gjøre. Vil vi ha et Nasjonalmuseeum som styres utfra prinsippet om at alt skal være som det var, og en konservativ, norsk kunsthistoriker er den beste direktør?

Her på fdn var det nylig en annen skammelig håndtering av Carsten Arnholm og hans bilde av to barn, hvor det ble insinuert at bildet hadde pedofile assosiasjoner. Her vil jeg jo umiddelbart minne om at en slik tolkning ikke beskriver Carsten Arnholm, men i stedet hefter ved fortolkeren. Men den måten å diskutere bilder på ligger langt under den standarden jeg tror de fleste ønsker her på våre sider. Jeg har kjent Carsten Arnholm i mer enn et kvart århundre, og slike insinuasjoner blir bare utrolig tåpelige uten noe grunnlag i virkeligheten. La oss slippe slikt i fremtiden.

Dette er tre ulike eksempler: et om internasjonale forhold, et om nasjonale forhold og et om personlige forhold. De har en ting til felles: de angriper person i stedet for å håndtere sak. Kanskje det er typisk norsk - å være uforskammet?

Nylig fikk vi også vite at Språkrådet bruker hudfarge/etnisk tilhørighet som skille mellom nordmenn og andre? I mange årtier har den vestlige verden forsøkt å finne ord og begreper som ikke er rasistiske eller på annen måte virker nedvurderende eller undertrykkende. Men Språkrådet har nå begynt å bruke definisjonen ’nordmann’ om en ’etnisk nordmann’ som skal betegne en ’hvit’ kaukasier (kan vi si: fargeløs?).

- De fleste som snakker norsk, og i alle fall de som snakker tradisjonell norsk vil forbinde ordet «nordmann» med det man mer presist kan kalle «etnisk nordmann». Det betyr en person som etter historie og tradisjon er av de som har bodd her i landet opp gjennom historien. Ordet «nordmann» betyr altså ikke det samme som norsk statsborger, sier Språkrådets direktør Sylfest Lomheim til NRK.

Så etterkommere etter innvandrere, født og oppvokst i Norge, med norsk statsborgerskap kvalifiserer altså ikke til å bli benevnt som nordmann, hvis de har en annen hudfarge? Språkrådet sier derimot ingen ting om at hele Norges befolkning på et eller annet tidspunkt må ha innvandret; også Sylfest Lomheims forfedre. Og hva med vår urbefolkning, det samiske folket? Kanskje de heller ikke kvalifiserer? … eller kanskje det er de som er de egentlige nordmenn?

For en del år siden, i samtale med en representant for vårt norske utenriksdepartement, foreslo jeg – seriøst som alltid - at alle innvandrere, flyktninger og asylsøkere som bor eller oppholder seg i Norge, og lærer seg norsk, burde benevnes som nynorske. Dette ville løse både det aktuelle problemet Språkrådet nå har pådratt seg – og i tillegg vårt gamle problem med to norske språk. To fluer i en smekk, kunne man si.

Til slutt bør vi kanskje ikke glemme at det finnes bare en rase – mennesket. Etniske, religiøse, kulturelle eller andre forskjeller handler om variasjoner over samme lest – mennesket - slik den amerikanske kunstneren Nancy Burson har vist oss - gjentagne ganger.

http://www.nancyburson.com